17. juli 2009

Dette e ein sånn dag der alt bare e teit. D finnes heldigvis ikkje så mangen sånne dagar, men dei komme luranes av å te. D e ein sånn dag der ein føle at alt bare går i mot ein. Ein sånn dag der du bare glede deg te kvelden sånn at ein kan gå å legga seg, men d funke dårligt. Nattevakt i nått. Å ver aleina hjelpe ikkje på, d e kanskje derfor d blir ein sånnen dag, for då har du tid te å sidda å tenka heile dagen. Utforbi står hunden å bjeffe å lammå å breke. Holda kjeft e jo någe tull.

Itte å ha såde någen timar å glodd på fjernsyn og vast på internett uten någe mål å meining,har ein såde å syns nok synd på seg sjøl.

Då e d godt å ha ein venn å gå te, kanskje ein litt merkelige venn, men den hjalp meg vertfall. Ja, d va ikkje hu eller han. Men den. Nemligt firahjulingen. Å setta seg på den, gi gass, gira, å bare kjenna at ein rase avgårde va ein herlige følelse! Den e kje akkurat lydlause, å d blir ikkje bedre når ein kjøra på heiå, d riste, skrangle og ein føle at den falle fra kvarandre ka ti som helst. På veien møtte eg dagens lille glede, et sjønt lid
e pinnsvin som sprang forbi meg. Koseligt!

Merkeligt ka et lide pinnsvin kan gjer me ein altså, itte eg hadde sitt d så begynte eg å tenka. Ikkje sånne negative teite tankar, men sånne koselige! Eg begynte å tenka på alle dei fantastiske folkå eg har rundt meg, dokke e bare goe! Kjempe glae i dokke alle samen =) Å dokke e så masse bedre å ha enn firhjulingen altså, sjøl om i dag va den goe å ha i reserve, når dokke ikkje va her.

Eg hadde ikkje bidle av alle, å håbe d gjekk greit at eg la ut bilde av dokke som eg har bilder av =)
Uansett bilde eller ikkje, eg e glae i dokke fordeom =)

Ein aen kjekke ting e neste mandag =) Då ska eg på hyttå å på Kaptein Sabeltann i lag me Espen og Miriam. =)

1 kommentar:

Marianne sa...

Til slutt fann du til og med ut at det gjekk an å bruka telefonen for å snakka med vennene dine(i allefall dei på to bein). Ikkje verst funne på det.

No er eg ferdig for dagen. Kroppen kjenner godt at den har hatt ein del timar i traktoren i dag. Det å gå er eit tiltak utan like for desse beina mine.

Me snakkes vel forhåpentlegvis på sundag. Eg har ikkje vore på øynå sidan april, trur eg. Ein sommar utan finnøy har eg ikkje hatt på fleire år, så eg kan ikkje vera utan i år. Me får berre håpa at du lager plass til oss. Resten av familien din er jo vekke kom eg på, så det går vel bra.